Livet på prærien : Jaktskryt

I tradisjon tro (hvis man kan kalle det det for andre år på rad), starter jeg jakta sammen Henrik (broren til Marianne for de som ikke vet), og denne gangen i Finnmark. Henrik har litt lenger fartstid i gamet enn meg, men bare dobbelt så mange ryper på statistikken før årets jakt. 2-1. Forventningene til både 2 og 3 dobling iløpet av noen dager her oppe var derfor store. Jakta startet vi 0400 på vei til Hatter 10. Sept. Det skulle vise seg at bi ikke hadde trengt å stå opp så tidlig, for rypene fant vi ikke før etter vi hadde sovet lunsj i solsteika. Allerede første dagen hadde jeg doblet fjoråret med 2 i sekken, og Henrik perset med 3 stykk som beste notering på en og samme dag pluss at han økte med 1 fra tidligere års sammenlagt fangst. Nok om tall og annet skryt. Resten av uka han var her hadde vi knallfine turer der vi så bra med rype hver enste dag. Bildene taler for seg. Enda to turer til har det blitt for min del, og jeg skjønner at jeg trenger skytetrening, for flere gode kjangser har blitt sløst bort.

Men det positive er at jeg har sett brukbart med fugl hver gang, og både jeg og nicco har fått masse trening. Nicco er det foreløpig lite hjelp i, vil heller tørre å påstå at jeg tror jeg hadde hatt fler fugl i sekken om han hadde klart å styre instinktene sine 2 hakk - men det får jeg håpe kommer med mer trening.

Mulig ny tur imorgen.