Laksekjør

Det var duket for ny tur til elva, denne gang fullspekket av motivasjon og masse tro. Marianne skulle på tur til sørøya, så da var jeg home free hvertfall frem til jeg måtte hente hun på kaia i Hammerfest søndag ettermiddag. Lørdag ca kl 15 var vadebuksene på, og flua strategisk plassert i Sandmælenkulpen som ble turens første stopp. Laksen viste seg både her og der, men ville ikke ha noe av det jeg serverte den. Takk og lov ville den heller ikke ha noe av det de andre serverte. Etter 12 timer og noen kulper senere, uten tegn til drag i flua, skortet det på motivasjonen og krefter. Det var da flerbruksbilen vår skulle komme til god nytte. Etter at setene var vippet frem var det bare å krype sammen i fosterstilling bak i bagasjerommet og få seg skarve 3 timer med "søvn". Klokken 630 var vadebuksene igjen på og ikke lenge etter satt den første laksen fast.... i kanskje 30 sekunder. I helvete! Noen få kast senere satt den igjen. Kl 830 søndag morgen skulle jeg endelig få min første laks, stor var den også, helt inne i vannkanten klar til å landes. Men, neida!! Et siste utras og vips var den borte like fort som den tok. 10 minutter med adrenalin, glede og enormt med spenning ble brått snudd til 30 minutter med den sureste følelsen. Jeg følte meg snytt, rundlurt og jævlig uheldig. Men etter å få samlet meg litt var det bare å kaste vidre, men da var det helt dødt. Ikke tegn til bitevillig laks å finne noe sted. Sånn er livet, ups and downs som en dårlig berg og dalbane! Har ikke gitt opp enda, men det nærmer seg slutten på laksefiske for i år for min del. 8 turer sålangt, håper på å rekke 10. Snart er det ferie, og jakta som snart står for tur. 

/F

*sandmælen

*sandmælen

*solnedgang over hestekulpen

*trøtt, sliten og deppa

*laks ble det jaggu meg til middag også, skjønner ikke hva jeg driver med når det tar 2 minutter å kjøpe den i butikken.